Kostholdsveiledning kalles også Kostveiledning eller Ernæringsterapi. Behandlere som er opptatt av helhetlig helse gir ofte råd om kosthold og eventuelt kosttilskudd. Noen utøvere har kostholdsveiledning/kostveiledning som en vesentlig del av sin praksis, mens andre kombinerer veiledningen med annen behandling. Veiledning gis av ulike behandlere med forskjellig bakgrunn og tilnærming basert på forskjellige teorier.

I hovedsak kan men skille mellom kostholdsveiledere/ kostveiledere/ernæringsterapeuter og ernæringsfysiologer.
Ernæringsfysiologer/Klinisk ernæringsfysiologer kan være autorisert helsepersonell og forholder seg i størst grad til Statens kostholdsråd.
Les om Ernæringsfysiologi her

Ulike tilnærminger innen kosthold kan omhandle:
* Kosthold og dietter innen lavkarbo, middelhavskosthold, paleo mv.
* Vegetar- og vegankost
* Økologisk og biodynamisk kosthold
* Rawfood, Levende mat (grønnsaksbasert, ikke bearbeidet eller oppvarmet over 45 grader).
* Supermat (spirulina, hvetegress, kokos, hampfrø, gojibær, mv)
* Makrobiotisk diett og kosthold
* Vitaming og mineralterapi 

Kostholdsveiledning kan gis i forbindelse med ønske om en livsstilsendring eller ved konkrete plager og sykdommer. Ulike dietter eller kosthold passer ved forskjellige plager eller sykdommer som hjerte- og karsykdommer, kreft, høyt blodtrykk, sukkersyke, tarmlidelser, allergi og revmatisme.

Men det er kun behandlere som er autorisert helsepersonell som har lov til å behandle alvorlig sykdom, mens andre behandlere har anledning til å lindre eller dempe symptomer på eller følger av sykdommen eller lidelsen eller bivirkninger av gitt behandling, eller som har som formål å styrke kroppens immunforsvar eller evne til selvhelbredelse, ihh til Loven.

Mat som medisin eller «Functional foods»
Matvarer inneholder foruten vitaminer, mineraler og sporstoffer en rekke ulike stoffer som blant annet bioflavonoider og fytostoffer. Dette er stoffer som påvirker kroppens kjemi gjennom at de har antioksydanteffekter eller inneholder hormonlignende substanser. Eksempler på dette er:
* Melkesyrebakterier
* Svovelstoffer i løk og hvitløk
* Fytosteroler med hormonlignende effekter
* Krydder og urter som ingefær og karve

Overgangen mellom mat og medisin er dermed noe flytende.

Økologisk eller ikke?
Det delt oppfatning om økologisk dyrkede eller biodynamisk dyrkede matvarer er sunnere enn konvensjonelt dyrkede matvarer. De som snakker varmt for økologisk, argumenterer med at konvensjonelle matvarer har en lavere kvalitet, et lavere næringsinnhold samt høyere innhold av sprøytemidler og miljøgifter. Forskning på området er omstridt, men vi ser i dag en økende interesse for økologiske matvarer, både blant private, ved institusjoner og i restaurantbransjen.

Utsagnet «La din mat være din medisin og medisin være din mat» tilskrives Hippokrates (460-377 f.Kr.). På den tiden hadde man også egne teorier om hva som var sunt, men det var uansett en bevissthet rundt mat og helse.

I vår tid har interessen for kostholdets betydning for helsen vært økende. Blant pionerene i forrige århundre finner vi prestene Kneipp og Graham, som begge var opptatt av grov og naturlig kost.

Interessen for råkost og tarmregulering fikk et oppsving med den sveitsiske legen Maximilian Oskar Bircher-Benner (1867-1939) mot sluttet an 1800-tallet, og i Norden fikk "Frisksportbevegelsen" blant annet kjent for bruk av råkost,  stor utbredelse i mellomkrigstiden med finske Are Waerland (1876-1955), forfatter av blant annet ”In the Cauldron of Disease” (1934), som en av foregangsmennene. Befolkningen ble anbefalt ubearbeidet og naturlig mat som svar på økningen i de såkalte sivilisasjonssykdommene. Mange såkalte helseheimer er grunnlagt på ideene fra denne perioden.

Psykiske reaksjoner på matvarer Det har vært stor oppmerksomhet rundt muligheten for at visse former for matvareintoleranse kan gi seg utslag i forskjellige psykiske reaksjoner, alt fra adferdsforstyrrelser, autisme til forverring av psykoser. Det dreier seg om intoleranse overfor alminnelig brukte matvarer, som melk, brød og fargestoffer. Bakgrunnen for denne problemstillingen er blant annet at det er observert overhyppighet av schizofreni hos personer med cøliaki.

På begynnelsen av 1970-tallet ble det derfor gjort studier der man ga schizofrene gluten- og melkefri diett. Den såkalte «Feingold-dietten», der hovedprinsippet var å unngå kunstige tilsetningsstoffer i maten, fikk også en viss utbredelse.

Teorien om at intoleranse for melk og gluten kan føre til bl.a adferdsproblemer er videreutviklet av norske professor Karl Ludvig Reichelt (1933-2016), som fanget opp denne ideen i USA i slutten av 1970 åra. Han var skeptisk, men fant ved forsøk at teorien ikke kunne forkastes. I det etablerte miljøet har hans arbeid ofte blitt forkastet.

Ifølge professor Reichelts teori kan for høyt nivå av peptider føre til psykiske sykdommer som autisme, schizofreni, depresjon og hyperaktivitet. Teorien til Reichelt er omdiskutert og blir ikke alltid forstått og akseptert i tradisjonelle medisinske miljøer. Enkelte leger går så lang som å avvise at en slik diett kan ha nytte. Men etter hvert som det framskaffes dokumentasjon som styrker Reichelts forskning, er det store muligheter for at dette bildet vil endre seg.

I vestens overflodssamfunn er overernæring og livstilssykdommer årsak til de dominerende helseproblemene. Blant disse sykdommene finner vi hjerte- og karsykdommer, kreft, tarmsykdommer og diabetes. Kostholdet kan også føre til mindre alvorlige problemer som tannråte, overvekt og forstoppelse. Som en motvekt til, og kanskje en reaksjon på denne overfloden, har det vokst frem en rekke forskjellige retninger hvor ideer om god og dårlig ernæring står sentralt.

Kostholdet blir ikke lenger sett på kun som en kilde til nødvendige næringsstoffer, men får også betydning i folks bevissthet som mulig sykdomsfremmende eller helbredende faktor. I denne sammenheng har blant annet forskjellige typer kosthold og  dietter og vunnet terreng.

-Lindre eller dempe symptomer på eller følger av sykdommen eller lidelsen eller bivirkninger av gitt behandling, eller styrke kroppens immunforsvar eller evne til selvhelbredelse.

Kostholdsveiledning kan inngå som en vesentlig del av en livsstilsendring.

-Overvekt og undervekt
-Mage-tarmplager
-Tarmfloraforstyrrelser
-Infertilitet, barnløshet
-Lese- og skrivevansker
- Hudplager
- Energiløshet
-Hodepine
-Menstruasjonsplager

Behandler/veileder kartlegger og vurderer klientens behov basert på sykehistorie, vekt, høyde, nåværende kosthold evt. blodprøver,  mv.

Behandling kan gå ut på å sette klienten på et nytt kosthold og en livsstilsendring.

Flere behandlere arbeider med flere metoder og kombinerer for eksempel kostholdsveiledning med med akupunktur, soneterapi el.

Hvor mange behandlinger man behøver avhenger av hvor lenge tilstanden eller plagen har eksistert.

Det er vanlig å ha en grundig førstegangskonsultasjon med oppfølging etter behov.

Behandlingsforløp kan avtales med behandler.

Ulike matvarer kan gi allergiske reaksjoner av forskjellig grad.

- Ensidig kosthold kan gi mangler.
- Oppsøk kvalifisert behandler.
- Ta alltid kontakt med lege ved vedvarende plager.

Erfaring og en rekke studier tilsier at kostholdsveiledning kan være til hjelp.

- Lov om alternativ behandling er gjeldende:
Lov om alternativ behandling ved sykdom 

- Offentlig helsepersonell som utøver behandling, er underlagt Helsepersonelloven:
Lov om Helsepersonell mv. (Helsepersonelloven) 

Forøvrig er det organisasjoner/forbund nasjonalt og internasjonalt som utøvere kan være medlem av. Disse kan ha egne lover og regler vedrørende klient- pasientbehandling og etikk.

Kostholdsveileder, kostveileder, ernæringsterapeut  er ikke beskyttede tittler.

Det er kun behandlere som er autorisert helsepersonell som har lov til å behandle alvorlig sykdom, men andre behandlere har anledning til å lindre eller dempe symptomer på eller følger av sykdommen eller lidelsen eller bivirkninger av gitt behandling, eller som har som formål å styrke kroppens immunforsvar eller evne til selvhelbredelse.
(Ernæringsfysiologer/Klinisk ernæringsfysiologer kan være autorisert helsepersonell).

Det finnes forskjellige utdannelser og kurs med ulik lengde og innhold - egne utdanningsforløp eller kurs ved private skoler, høyskoler eller kursholdere. Disse gir i utgangspunktet kompetanse til å veilede personer som ikke har alvorlig sykdom iht Lov om alternativ behandling. Noen av disse utdanningsforløpene gir studiepoeng.

Utdannelse kan for eksempel ha fokus på ernæring og naturmedisin: Naturlig mat med høyt næringsinnhold, lite tilsetningsstoffer. Ferske råvarer, gjerne økologiske, som er minst mulig bearbeidet, som skal utgjøre den største delen av kostholdet. Kan være studie over 12 mnd.

Andre eksempler på kostholdsveiledning/kostveiledning med studipoent:
-Bachelor Ernæring (3 år, 180 studiepoeng)
-Årsstudium i grunnleggende ernæring (ett år, 60 studiepoent).

Utdanning/skoler a-å

Behandleroversikten behandler.no brukes for å finne fram til kvalifisert behandler/veileder. Her står alle utøvere oppført med egen informasjonside om sin bakgrunn og annen aktuell informasjon.
Finn behandler på behandler.no

---------------------------------------